Da vi skulle ut å ta bilder til omslaget til boka "Garborg og Skou - forskjell på folk?", fant vi finfin bakgrunn til bildene noen få ti-meter fra huset vårt. Og det var ikke hvilket som helst fotostudio vi fant. Den Stavangerske postveien går nemlig forbi her. Den er i bruk som turvei fra Utåker til Husnes.
Da Martin Johan Mathiassen Skou skulle innover til Hardanger for hundre år siden brukte han av og til båt, men som oftest var han til fots, særlig på sine eldre dager da han gikk omkring som kramkar. Det er derfor svært sannsynlig at han har gått forbi her jeg bor - mange ganger. Og den gamle steinmuren langs veien, har vært der siden hans dager. Kanskje satta han seg ned og pustet på etter oppoverbakkene her og så utover fjorden - den samme fjorden som jeg ser på i skrivende stund?
Og den samme fjorden kjente svigerfaren hans godt til. Han var både på Tofte og på Landa og fikk sine besøk refererte i lensmannsprotokollene i Leirvik. Og en nær slektning lot en sønn bli igjen på Sunde til oppfostring.
Litt rart å sitte her og skrive om tiden som var. Kunne bakken og steinmuren snakke, hadde de gitt bidrag til boka. Jeg får klare meg med det skrevne og det (for)talte ordet. Likevel, historien kommer nærmere når en kan gå på gjengrodde stier. Enda bedre er det når de ikke er gjengrodde - takket være stor dugnadsinnsats.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar