Lesaroppleving. Boka får fram eigne minne og tankar.

Å skapa ei bok er spennande. Å høyra kva tankar og refleksjonar andre gjer seg når dei les boka, er svært interessant. Dette skriv Odvar Omland på Facebook:

For en tid siden fikk eg en bok i hende. Som jeg slukte. Fascinerende og
velskrevet om omstreiferen Martin Johan Mathiassen Skou. Bardomsvenn med forfatteren Arne Garborg. Forfatter: Marit Elisebet Totland.
Vi kan i sannhet lese om et spesielt omflakkende liv. Som veifarer, kort tid lærer. En ypperlig foredragsholder. Snakket ofte om sitt "sønderrevne liv". Med rette.

Uansett fikk han åpnet samfunnets øyne for sine medvandrere overfor det etablerte samfunn.. Han døde 1919, men det tok dessverre lang tid før for eksempel Romfolket fikk unnskylding for den urettferdige behandling de var utsatt for. 

Som barn og ungdom i 1930-årene opplevde jeg noe av urettferdigheten. Folk flest ville helst ikke ha noe med dem gjøre. Og de ble rett som det er "fantejaget". Et uttrykk som gikk på folkemunne. Jeg er virkelig glad for at gjennom mine foreldre lærte mange av disse å kjenne. Mor hadde alltid kaffekjelen klar på kjøkkenet ved siden av butikklokalet. Der slukte jeg mer eller mindre eventyrfortellingene. Jeg fikk en godhet for disse folkene som jeg har beholdt. Det kom meg til gode da jeg i femtiårene var adm.sjef (rådmann) i en Hallingdalskommune. Også da opplevde man omstreifere stakk innom, og jeg lot fattigkassa spandere på dem noen slanter. Selv om jeg kanskje visste at en god del gikk til fyll. En dag fikk min kjære viv også besøk. Og selvfølgelig ble vedkommende vartet opp som hvilken som helst annen.

Heldigvis er forholdene forandret. I dag er det vel neppe noen "farende fant" å se.
Opplevelsene med omstreiferne fikk meg til å skjønne at det er neimen ikke stor forskjell på folk. Det hadde også Johans Martins venn Arne Garborg oppdaget, i det han skriver: .....i grunnen er det mykje mindre "skil på folk enn me trur."

Tusen takk til forfatteren Marit Elisebet Totland for en spennende god bok.